Homøopati

Homøopati er en naturmedisinsk behandlingsform med sin egen filosofi, sine egne medikamenter basert på flere hundre års tradisjon og erfaring. Grunnleggeren for denne behandligsformen er den tyske legen Christian Friedrich Samuel Hahnemann (1755-1843). Siden har denne behandlingsformen fått stor utbredelse i store deler av verden både innen human- og veterinærmedisin. I store deler av Europa, som England, Tyskland, Sveits, Frankrike og Nederland har denne formen for medisin fått betydelig større utbredelse enn i Norge.

Medisinen

Homøopatiske medikamenter blir framstillt etter helt spesielle prinsipper, man kaller det potensiering. Denne metoden består av fortynning og risting etter strenge prinsipper.
Hahnemann fant at jo høyere potenser (“fortynninger”) jo sterkere effekt hadde medikamentet.

Man velger medikament etter likhetsprinsippet (Med likt skal likt helbredes). Det vil si at et stoff som i ufortynnet form gir spesifikke forgiftningssymptomer, vil kunne brukes som riktig middel (da i fortynnet og potesiert form) hvis man ser de lignende symptomer på pasienten. Da er jo stoffet så fortynnet at det selvsagt ikke gir forgiftningssymptomer, men det vil i sin potensierte form gi helbredelse.

Denne formen for behandling er meget omdiskutert i vitenskapelige kretser, som mye av såkallt alternativ medisin er. Det viser seg at pasientenes (dyr og mennesker) erfaring avviker fra resultatene av vitenskapelige undersøkelser. Mine tanker rundt dette paradokset er at sålenge jeg som terapeut og mine pasienter opplever at sykdom blir helbredet må man stille spørsmål ved hvor mye vi forstår av vår virkelighet og hva og hvordan vi skal undersøke den.